A. abaakt, abækt se avbaagt, avbægt abjona


Gjedreima? f., oftest i Fl. Gjeereimor



Yüklə 18,32 Mb.
səhifə56/219
tarix04.05.2017
ölçüsü18,32 Mb.
1   ...   52   53   54   55   56   57   58   59   ...   219

Gjedreima? f., oftest i Fl. Gjeereimor (-ur, -er), sære Fagter, løierlige Gebærder; tilgjorte Manerer som hos en ung Karl der skal vise sig for Pigerne. Hard. (Ullensvang, Odda). Jf. reima dvs. drilla; G. N. reima spøge dvs. gaa igjen; jf. med Bett. af Gira og Gila. Se Gjedlikar, Gjed.

Gjedvilla f. 1) Ustyrlighed, Ubændighed; ubetvingelig Vilje. Ryf. "D'æ ei fæle Jee`vidla i denne Hest´n". Ogsaa: Jeevid´la og Jæ-. 2) livsfrisk men vilter og ustyrlig Person. Hard. Shl. Ryf. Se Gjed; Sv. Diall. geaviller, ostadig.

gjega se giga.

Gjegje (e') n. det at være (staa) "gag"; f. Eks. om Lee. Tel. (Vinje, Raul.). 2) et "gagt" Redskab; f. Eks. en Lee. Tel. (Rauland). Usikker Bet.

Gjegn? n. en besynderlig Figur el. Tingest. Innh. "E gott Gjængn"; "e unnerle Gjængn". Maaske for Gjegne A, se d.

Gjegna f. Stormbye = Rosa. Hard. (Jondal, Kvamm).

"gjegna v.a. 2) gjenne, sætte sig imod". A. Sogn, Hard. Shl. VAgder, Rbg.; Stjør.: jæinn': SØsterd.: jeene; ØTel. Østerd. og fl.: jængne; Ned. Bamle, Vestf. Vinger, Rom.: geine ("för Aakrn"). "Gegna Dyyri burtaot", Sogn. "3) svare; gjendrive osv." A. Jæd. Dal. VAgder, Rbg. Tel. og fl. gjegne ein i Oor". Ogsaa: "gegna (e)inann" vride paa hinandens Ord; Sogn. Ofte med Negtelse: (ikke) give Agt paa, (ikke) ændse. Li. Dal. Jæd. 4) bringe til at mødes; bringe (drive) sammen, til Kamp eller til Forlig. SætV. "Gjegne Hesta ihop". "Han fær nokk gjegne dai ihop um dai æ
usamse no". 5) give Agt, passe paa, gaa paa Vagt. Sæt. og fl. "Han gjekk o gjegnde runt um Heusæ um de sille kome eut noken". 6) omtale i Forbigaaende, komme ind paa, berøre? se 3). Li. (Kvin.).

gjegna adj. imødekommende, tjenstagtig. Sfj. (Førde). Jf. G. N. gegna være beleilig, tjenlig.

Gjegna f. Gjenvei Ryf. "Ta ei G.".

gjegnast v. recip. 1) kappes. Sogn (Aurland). 2) vride paa hinandens Ord; tvistes. Sogn. Se andgjegnast. 3) drive sterkt paa med et Arbeide = andgjegna. Sogn (Aurland). "Gjegnast mæ Arbäie; g. mæ aa verta færige".

Gjegne n. Gjenvei. "Ta G." Jæd.

gjegnig adj. = gjegna adj. Sfj. (Askvoll). "Gjegnig aa beinig".

Gjegning m. Stormbyge = Gjegna. Hard. (Kvamm).

Gjegning f.? noget at rette sig efter; Mærkepunkt; ogsaa Antydning. SætB. Mest i "ti Gjegnings" dvs. hen-imod, næsten helt frem; saa omtrent, paa en Slump; = "paa ei Lei(d)". "Han gjekk ti Gjegnings". Jf. Gjegne A.

gjegnsleg adj. = gjegna adj. Sfj. (Førde, Askvoll). "Gjængsle aa villig".

Gjegnstig m. Gjenvei. VSmaal.: Jeensti.

"gjegnt adv." A. = beint. Follo: geint.

"Gjegnveg m." A. Gjegneveg, Jæd. Geinveg, Rom. Solør. Jeenvei, VSmaal. (Raade, Rygge).

"gjelda v., (gjeld, galt osv.)". A. Imperf. Konj. golde Sogn (Aardal). "Dæ golde før dæ sama". 6) meddele, yttre; "gjelda te", g. um" = leggja til. Ma. (Bjell.). "Du galt ikkje noke te (um) koss dæ gjekk". Jf. G. N. gjalda yde. – "Ja, ho (o') gjell dæ!" det kommer an paa det! du siger noget! Ogsaa: "dæ gjell dæ!" Tel. (Sellj.).

gjelda av v.a. (er, de) "gjelda av ei Kyyr" holde op at malke en Ko, saa den blir gold, "gjeld". Sogn.

gjeldast av v.n. (est, dest), bli gold. Ryf.

Gjeldfenad m. = Gjeldfe. Sfj. (IHolmedal): Gjeldfana.

Gjeldkvist m. tør Kvist. Tel. – Gjeldmigje m. en tør liden Gren som staar omtrent parallelt med Stammen = Migekvist. Tel. (Raul.).

Gjeldsnippa f. Ko, som malker ganske lidet, idet den holder paa at "avgjeldast". Shl.

Gjeldstøding m. Dyr som staar goldt; særlig: en middelsstor "Gjeldfisk". Tel. (Rauland): Gjellstøngg.

Gjeldvedr n. graat og koldt regnløst Sommerveir; ufrugtbart Veir. Li.: Gjellveer.

Gjelg m. 1) Luftstrøm = Gjølg, Snoa. Sogn (Lustr, Sogndal). "Ein kalde Gjelg frao Døri, framaføre Skreeao, ette Dal´n". 2) Brusning; Oprørthed, Oprør. Sogn, Voss, Hard. Shl. Ryf. Se Gjelv, Gjelg A. "Gjelg i Øle", Ryf. "Dar æ slik Gjelg i Luktæ, i "Sjydn´n", Hard. "Da va slik G. i Maole hass", Hard. "Han kom mæ slik äen Gjelg". Hard. – Gjelga-Mot n. ustyrligt Livsmod, som i en utæmmet Hest. Ryf. Røldal.

gjelga v.n. (ar) 1) blæse = snoa. Sogn (Lustr, Hafslo). "Da gjelga frao Døri". 2) gjelga (paa) blive (stadig mere) oprørt; om Luft og Hav. Ryf.

"Gjelgja f." A. Jæælja VAgder (Aaserall, Bjelland, Eiken); Jææja VAgder (Aaserall, Fjotland, Bjell.); Jææga Ma. (Lauvdal, Finnsl.); Jölje Ned. (Holt); Jøye SætB.

"gjelka v. gilde; Gjelk", A. se jalka.

gjell adj. gjennemsigtig, klar; om Søen. Sfj. (YDale). "Sjø´n æ so gjell idag at me kann sjaa Botnn meanfjoors". G. N. gjallr, af skrigende Farve. Jf. skjell adv. – Hertil: jælsjødd adj. Sogn (Aurland) A.; og jølsjødd d. s. Midtre og YSogn.

"Gjelv m. 2)". A. = Kaldtokke. ISogn. 3) stærk Strøm af lugtende Gas; Damp. Nhl (Mo, Eks.), Sfj. (YHolmedal).

gjelva v.n. strømme frem, om lugtende Gas; lugte stærkt. Nhl. Sfj. Se Gjelv.

Gjemp, Gjempa, gjempa, se gimpa.

"gjengd adj." A. 4) stærkt besøgt; hjemsøgt, især af Rovdyr. Gbr. (Vaagaa, Lom og fl.). "Der ha(r) vore gjængt, ha(r) vore set gjængt", adj. n. som subst. = Rovdyr. Ellers i Sammenss.: "bjønngjengd", "skrubbgjengd", "steinagjengd", "folkegjengd".

Gjengd f. Rovdyr som i Fjeldet gjør Skade paa Fæet. Gbr. (Lom). "Gjængdee ha vore ute".

"Gjenge n. Følge, Selskab". A. Sæt. Tel. (Moland), Ned. G. N. gengi. 5) "Baanegjengji", Barndomskammerater. 6) Maade at gaa paa = Gonga. Li. (Eiken, Fjotl.).

"gjengjen adj." A. gjeden Shl. "3) bevandret, udlært". A. Sæt. 4) overstadigt og plumpt lystig; kaad indtil Nærgaaenhed; løssluppen. Hard. (Kvamm). Meddelt. I Sammenss.: a) efterhaanden forvandlet til; gaaet over i. Saaledes: "tyregjengjen" (Ryf.: "Foraa æ tøregjeeaa"); "skrubbegjengjen" (Nhl.: "Kyræ æ so skrubbegjeeæ; Røldal); "Steingjengjen" forstenet. b) gjennemsat med, bedækket med: "skoggjengjen" (Hard.); "Slætte æ steinagjee'e" (Nhl.).

Gjengja f. et Stykke naturlig Eng i en Skov eller i Kanten af en Sump. Hall. (Nes, Aal, Gol): Jænji. Gjengja er større end Gjota og Geil f. Hertil: Gras-gjengja, Hall. "Jænja" er ogsaa Egennavn paa Husmandsplads i Num.

Gjengjeskap m. det at være "gjengjen"; Kaadhed osv. Hard. (Kvamm). Meddelt.

"Gjengla f. 1) et lidet Hjul". A. Særlig: Hjul som er een Træskive. Shl. (Fitja). "2) Skruegang". A. Shl. Hard. Mest i Fl.: "Gjængle, Skrugjængle". 3) Dørgjænge, Shl. Jf. Kvel dvs. Hjul og Dørgjænge.




Gjengsle n. 1) Gaaen, Gang. Ryf. (Strand). "Eg vil kje ha noke Gjængsle a(v) dokke her i Aakrn!" 2) Gangsti. Ryf. 3) Bane; i Udtryk som: "ha ein (noke) paa Gjengsle", "vera (vara) paa G.", være Gjenstand for Omtale. Ryf. (Strand, Nærstrand, Tarvastad), Dal. (Hæskestad).

gjengsen adj. 1) som forstaar at gjøre sig gjældende; smidig, bekvem, skikket; habil; = lettvinn, om Personer. Vald. Totn. Om Dyr, som veed at holde sig fremme, forfølger for at faa Mad, har Næringsvid. VTotn. 2) om Kvinder: altfor imødekommende mod Mændene, næsten paatrængende = ettergangsam. ØTotn.

gjenntruen (e') adj. troskyldig, eenfoldig. Hard. (Ullensvang, Røldal). Første Del er vel det forstærkende G. N. gin(n)-; se de flgg. og gjøn- A.

gjen(n)vær adj. som ømmer eller krymper sig for Anstrængelse og legemligt Ubehag; ulysten paa at tage fat eller ud; kjælen og magelig. Salten: jænnvær; Senja og Vesteraalen: jønnvær. Ogsaa: jønnværig, Lof. Senja. Og: jænnværen, Salten og Steigen; jønnværen, Senja, Vesteraalen; jønnvaaren, Steigen; jønnvaalen ("tykt" L), Helg. (Mo, meddelt). Og: jeen(n)valöug. Stjør.: "jeen(u)valöug för (fär) aa ta 'ti; j. för Blooa". jønnvalöu(g), Helg. – N'et er nok ingensteds jodholdigt (palatalt). Første Del er vel gjøn-, G. N. ginn-, som i gjenntruen; anden maaske G. N. vær(r) rolig. Jf. vær, værig, uværug, "ovælig"; dog ogsaa gjønverdug, gjenverdug og Gagnverd.

gjenomdregen? adj. durkdreven, forfaren. Jæd. "gjønodreien aa treisk´e". – Ogsaa hørt som "jynndreien" eller "jønndreien". Jæd. (Gjæstal). Til gjøn-, ginn-?

"gjent adv. ofte". A. Hall. Nfj. Se gjernast.

Gjenterferil m. se firla v.

Gjenteslysa (y') f. = Festarslysn. Shl.

Gjepa f. flink, kjæk og statelig ung Kvinde; prægtig Kvinde. Nhl. (Haus og fl.): Gjeepa og Gjæpa. "Da æ so mykje te Gjeepa te Taus". Maaske Gipa (i').

"gjeppa v. vippe osv." A. Ryf. Jæd. Vestfold, Follo, Østerd. "Spela Gjepp-vipp", Ryf. – (G)jæppärspinne m. Pind, hvormed der "gjeppes". Vestfold.

Gjer m. og n. se Gir.

"gjer adj. graadig osv." A. "Plougjn æ so gjær´e". Hard. (Ulvik). 2) ivrig; driftig; djærv. Voss, Jæd. Dal. "Gjær´e te arbeia". "Han va so gjær´e mæ Guss Oor, han ville kje snakka om anna"; Jæd. 3) fordringsfuld i Dragt og Optræden; som stikker sig frem. Dal. Jæd. "Jæntaa va so gjær´e". Jf. gjert, Gjerok.

"gjera v. gjøre". A. Inf. gjera og gjæra – ofte med kodt første Stavelse – ogsaa paa Østl. (Smaal. Follo, Odal og fl.), Shl. og fl.; adskiller sig altsaa fra "gjææra" dvs. gjerda, Shl. og fl. jar(r)a, Namd. (Haran). Imperf. gjoorde, Supinum gjoort, med et tilbagetrukket rd og rt, som undertiden blir til blot tilbagetrukket (supradentalt, næsten cacuminalt) D og T, i Gbr. Hall. Vald. Tel. (Tinn); gjaari, gjaart i Sæt. Tel. (Moland, Mo; Vinje tildels). "2) forrette osv." "gjøraa Kvell, Aabit", æde til K. osv. Stjør. "10). " A. A: "Har De Hest paa Solseim". B. "Ja dæ gjer vi", ja det har vi. Namd. Innh. 11) behøve = gjera med. Shl. Vesteraalen, YNamd. "Du gjere inkje te ansa da", el. "gjere aldre ansa da"; Shl. "Du gjer itkj ro læng´r"; Namd. Ogsaa: "Du gjere inkje Bo te gaa", Shl. se Bod. – Med Partikler: "Gjera av", udbringe af; "gjera, mykje (lite) av seg", udfolde stor (liden) Kraft og Virksomhed; G. N. gera (mikit) af sér. "Gjera 'taa ei Gryte", gjøre færdig til at tages af Ilden. NGbr. – "Gjera aa", komme paa, blive = G. N. gera, gerast. "De gjouri aa slikt Uväir", SætB. Og: "De gjourist aa so mykji Snjou´re". SætB. – "Han vil bærr(e) gjaaraa aat sæg sjøl", bare følge sit eget Hoved; Innh. – "Gjer for!" bevares! Tel. – "Gjera ne(d)aat", kaste til Gulvet. NGbr. – "Gjera se(g) or", gjøre sig trodsig, vrangvillig, "vrang". Hall. – "Gjera umkring", ordne (med Rive Ageren, især dens Omkreds), Follo, Smaal. "Gjøra etter" d. s. Totn. "Gjera itte" d. s. Shl. – "Gjera under", lægge til rette Rostehjerte, "Undergjerd". Gbr. "Gjera upp ti" beløbe sig til. Sæt. – "Gjera ut", udbringe; Sæt. Gbr. og fl. "Han gjaari de eut i mangge Pængga". – ”Gjera ut for”, gjøre Nytte for, æquivalere; Østl. – ”Gjera utor Laava” = gjera upp or L. ; Ndm.: ”gjera ’tu Laavo”. – "Gjera utpaa", gjøre Jævning paa Suppe, snart med Suppen snart med "Aakosta" som Objekt. Gbr. – "Gjør(r)a vee" = gjera aat. Vestfold. – "Gjera godt av", godtgjøre, bevise; Sæt. – "Gjera seg", udvikle sig, modnes = gjerast. Østl.

Gjera f. 1) stort Arbeide, stor Foranstaltning = Stell, Tilstelling; især til Gjæstebud. Hard. Shl. Ryf. Sogn: Gjera og Gjæra. Skiller sig nogle Steder i Shl. (og maaske Hard. og Sogn) ved sin korte Tonstavelse fra Gjerda, "Gjææra". "Dæ bli daa ei Gjæra aa faa dette færigt!" Ryf. 2) Ophidselse, Hede; Ivrighed; Sindsoprør. Shl. (Ølve, Kvinherad, Etne). "Dar va sliko Gjæra (Gjera?) i 'an; han kom i sliko Gjæra". "Gjer(d)a, Byge? 3) i "Ugjera, Ranggjera", Sogn. Her er maaske mere end eet Ord; Anvendelserne pege baade paa gjer adj. (Gir), og paa gjera v. Uklart ligesom flere af de følgg. Se Gjere.

Gjerafar n. Arbeide, Syssel, Forretning.
Sogn? Har været brugt i Skrifter. – gjerafarlaus adj. ubeskjæftiget, = gjerandslaus. Sogn. Gjerdarfar?

gjeraflaa se gjerdaflaa; gjera- se gerda-.

Gjerajarn? n. Jernredskab. Totn. "Han har vaksne Gjørajønn", han har sit Værktøi, sine Sager, i Orden.

Gjeralag? n. (stor) Anstalt; (svær) Bevægelse, Oprørthed, Oprør? Tildels = Gjera. Maaske: Gjerdarlag dvs. "Maner, Skik, Væsen", brugt emphatiskt. Hard. Nhl. Shl. Ryf. "Eit styggt Gjæralag", om et stort Slagsmaal; Ryf. "Du fere mæ svært Gjæralag", du driver voldsomt paa; Shl. (Etne). "Da va daa eit fælt Gjæralag paa deg!" – til En som kommer hed og stakaandet; Nhl.

gjeralaus adj. ørkesløs; uvirksom. "Ein lat o gjeralaus Kar". Hedder: gjæraläus og gjeera- i Ndm. (hvor "gjæra" v.) og i STrondh. (Klæbbu, hvor "gjæra", "gjøraa" v.; Meddal, hvor "gjøraa" v.; Bynes hvor tildels "gjaaraa" v.) og fl.; gjöralöus og gjöraalöus i STrondh.; gjaaraalöus, NTrondh. og fl.; gjærlöus Jæd. (for gjerdlaus). Fra Nfj. (Stryn, Gloppen) og Romsd. (Nessæt) er optegnet: gjeralaus d. s.; her maatte det være for "gjerdarlaus", hvilket ogsaa andensteds kunde være Grundformen, som saa var lempet efter Verbet. – Gjeraløysa f. uvirksom Person. Ndm. og fl. Gjaaraaløys', NTrond.

gjerandslaus adj. ørkesløs, som intet har at gjøre = havandslaus. Ryf. (Tarvastad, Nærstrand), Hard. (Kvamm, Ulvik). Oftest: "gjerans-" eller "gjærans-". gjæraslaus a) d. s. Midtre og ISogn. b) ugjørlig. Sogn. – Gjerandsløysa f. Ørkesløshed. Hard.

"gjerast v." A. 6) "gjerast paa", lade som. Hall. Busk. 7) "gjerast aa" = gjera aa dvs. komme paa, indtræffe, vorde. SætB. 8) "gjerast til" = løysa 4); om Kjør. NGbr.

gjeravill? adj. og adv. tvivlsom; som tillader flere Forklaringer eller Resultater; uberegnelig; ubestemmelig; halv(t). Ndm. "Han æ no saa gjeeravill, han". "D’æ da saa gjeeravill mæ dæ", det er som man tager det. "E he no saa g. bestæmt me te aa reis", saa halvt, saaledes at jeg kan og kan lade være. "Dæ va no saa g." Kunde for sin Lyd nok være: gjerdarvill.

Gjeraal? m. Aal med stort Hoved og tynd stærkt smalnende Krop. Jæd. (Ogna, Haa, Time), Ryf. (Aardal): Jeeraadl. Saadan Fisk er er – ligesom Aaglip – meget slugen. Til gjer adj.? Maaske: Gir-. Jf. Gjerold.

Gjerbila (e', ii) f. en dristig, driftig og energisk Karl. Shl. og Hard.: oftest "Jær-"; Nhl (Fusa): "Jer-". Vel til gjer adj.

"Gjerd f. 1) Udretning. 2) Utvikling". A. "I Gjerdom", dat. pl. "Han hadde eit Huus i Gjerdom". "Dæ(t) er i G." I Gjærom, Dal.; i Gjælom (-aam, -öm), Gbr. Østerd.; i Gjærdo og i GJælo, Hall. – "5) Maner, Skik". A. O Gjeero dvs. or Gjerdom, av Lave, Romsd. Hid hører maaske Udtryk som: "Da va ei fæle Gjær i 'an", en svær Iver, Begjærlighed; "han va paa rette Gjær´æ si". SBerg.

"Gjerda f. 1) omgjerdet plads". A. Sogn (Aurland). "2) Stormbyge osv." A. S- og NBerg. Romsd. Ndm. STrondh. "Kastgjerda". 3) Anfald (Byge). Nfj. (Gloppen). "Ei Gjære te graate", et Anfald af Graad.

gjerdaflaa adj. om Stavkar: meget videre oventil end nede; med stor Forskjel paa Gjordernes Vidde nedenfra opad. Ryf. (Suldal, Saua): jeera- og jæra.; Røldal: jara-. Af G. N. gjörd, Gen. gjardar.

gjerdalaus adj. uden Gjorder. Voss, Sogn. (Vik, Aurland): jeera- og jæra-. Se foreg.

Gjerdamun (u') m. Forskjel mellem Vidden af største og mindste Gjord om et Stavkar = Gyrdemun. Shl. og Ryf.: Jæra- og Jeera-; Røldal: Jara-. Se gjerdaflaa.

Gjerdaraust n. (og f.?) = Bandaraust. Ryf. (Saua, Suldal): Jeera- (og Jæra-). Se de foreg. – Gjer`reik m. d. s. Hard.

(Ulvik) Gjerek´ m. d. s. Hard. (Kvamm, Ullensvang). Begge bruges endog om Kisters Smalning opad.



Gjerdarek (e') n. Drivbolt til at drive Gjorder ind over Kar. Ryf. (Suldal): Jeera-. Se de foreg.

Gjerdastaup n. et Stavkars Smalning opad eller nedad = Gyrdestaup. Jæd. Dal. Li.: Jæra-, Jære-. Se de foreg.

Gjerdarlag n. rigtig Skik, Orden = Gjerd. Shl.: Jæralag. Se Gjeralag.

"Gjerde n. 1) Gjærde". A. Sogn (Borgund: "Jeere"). "2) et lidet indhegnet Jordstykke". Vald. (Vang). "3) = Bø". A. Ndm.: Jeere; Strinda og Stjør.: Jæle, Jali; Smaal. (Rødenes): Jøle. Hertil maaske: Jæle, i "kvit i Jæælee", i Brystet, om et Dyr (en Hund); Jælmillom (-aam) mellem Vest og Bukser. Gbr. (Vaagaa og fl.).

?Gjerdestaup n. (Spids) Vinkel mellem to sammenstødende Gjærder. Sdm. (Borgund). Jf. Bakkestaup.

"Gjerding f. 2) indhegnet Mark". Dal. VAgder.

Gjerding m. Vindkast = Gjerda. STrondh.

gjerdlaus adj. uden Skik, uden Orden "Gjerd"; umanerlig, urimelig. jæ(l)löus Hall. Busk. Gbr. jærelous, Tel.

Gjerdsaa m. Kar hvori Ølet gjærer. Stjør.: Jarsaa ("tykt" rs el. S). Isl. gerd Gjæring.

Gjerdsl n. Gjærdsel. Stjør.: Ja(r)hl.

Gjerdsl f. (er) indhegnet Stykke Mark = Gjerde. Østerd. (Tynset, Oos), Røros, Gbr. (Lesja): omtr. Jæhl. "Haakojæhla, Nyjæhla". Pladsnavne i Oos. Se A.

gjerdølsk adj. paatrængende, nærgaaende. Jæd. (Time). Meddelt. Til gjer?

Gjere (e')? n. Ivrighed, Begjærlighed; Sindsoprør;
Ekstase. Nhl. Dal. og fl. "Han kobm i slikt Jære", Nhl. – Gjer (ee og æ) n. d. s. "Han va i eit gott Jer". Sogn (Eivindvik: ee), Shl. og fl. (æ). De dunkle Ord synes at pege mod gjer adj. (Gjera, Gira, Giir, Gir). Se ogsaa Gjera.

Gjereimur se Gjedreima.

Gjerek, Gjerreik se Gjerdaraust.

"gjerna adv. gjerne". A. djedna, jædna, Rogaland; jæædna, Li.; jædne, Vald. Hall.; jæætna, Li. (Kvin); jaadna, Ma. (Bjelland); jaana, Ma. (Bj.); jødna og -e, Ma. (Holum og fl.); jøna og -e, Ma. (Finnsl. Hægel.), Rbg. (Honnes); jønne og -i, Rbg. (Iveland; Aamlid, her ogsaa jønnig), Tel.; jeeni, jeenni og jæni, Sæt. og Rbg. (LTovdal); jænni, Tel. (Moland).

gjernare adv. comp. hellere. Hall. (Aal): gjædnare. Sjelden. G. N. gernara, gjar-.

gjernast adv. superl. (helst), som oftest, næsten altid. Hall. Vald.: jædnast; Gbr.: jennast, jæinnast; Østl.: jærnast, jærnest; Ork.: jenast, A.; jf. gjent. – allejædnast, allerhelst. Hall. Vald.

"Gjerne n. Indvolde". A. Helg. Namd. Gjinna, Vesteraalen. 2) Tarmkanalen = Garner (Gorn). Nfj. (Honndal): Jenne.

Gjerning m. en usædvanlig lang og svær Karl, en Kjæmpe. SætB. Rbg. (Honnes), Ma. (Aaserall, Grindeim, Øyslebø og fl.). "Ein lang´ge Gjerning(e)". "Ein Avluts Gjerningji", Sæt. Ogsaa: "ein Gjernings Gast" = Avgjerning, Avgast. Rbg. Sæt. Ogsaa om alt overdrevent stort; NMa. "D'æ slik aen Gjerning, saa stoure; aen stoure Gjernings Ting". Eg. en Trold, Rise? Jf. "Gjernings Veir" A., G. N. gerningar Trolddom.

Gjerok (e', o') n. Fyrighed, Ivrighed. Shl. (Fitja, Finnaas): Jerok og Jæraak.

Gjerold? m. en liden Makrel. Nogle mene at den er to Aar gammel og yngre end Spir, andre opføre Aldersrækken: 1) Pir, 2) Spir, 3) Jeeroll. Ryf. (Finnøy, Strand). Maaske: Gir-; jf. Geir; Fjorold.

gjersk adj. djærv og noget overmodig. Shl. (Etne). "Grum aa jærsk". Vel til gjer. Se ogsaa gresk.

"Gjersl (e') f." A. 3) Gjerning, Udretning; Bearbeidelse, Udvikling = Gjerd. Tel. Hall. (Gol). "Ha(va) noko i Gjersl, unde Gjersl"; "vera i Gjerslo", være under Arbeide, i Værk. "Avgjersl ("Taagjersl"), Paagjersl, Ugjersl, Uppgjersl". 4) = Uppgjerd; Kasta. Hall.

"Gjersla f. Gjøren". A. = Gjersl 3). "Paagjersla, Ugjersla". – Gjorsla f. d. s. Tel. Ma. (Aaserall). "Vera i Gjoorslom", være i Værk, i Udvikling, Tel. (Kvitseid, Selljor); "v. i Gjaarslo", Tel. (Vinje). "Braadgjorsla, Paagjorsla, Ugjorsla, Undergj." Ma.

gjert (e') adv. overmaade, særdeles. Jæd. (Haa, Time, Gjæstal), Dal. (Bjerkrei, Hedland, Hæskestad). Udtales djert i Dele af Gjæstal og af Dal.; medens Hjerta sammesteds hedder "Jerta". Se under G. "Me fekk so (d)jert mygje Høy". "Eg æ so (d)jert trøytt´e; d'æ so (d)jert varmt". "Djert djille Djænte te djætda". Jf. G. N. gerr fuldkommen, gerla til Fuldkommenhed.

gjerug adj. travl, som ikke under sig Ro = girug. Ryf. (Høgsfjord) og fl.: gjærog. Til gjer? Andre Steder (Ryf. Trondh.) gjeerig'e, gjeeröug som vel er girig (-ug).

Gjer`vondt m. "En som gjerne gjør ondt (Fortræd). Ryf. Sammensætningen er vel af samme Slags som Havalt, Byks-i-Fjell, Glytt-for-Nes.

gjesa v. se gisa.

Gjest (e') m. 1) en spids Ting, som efter at være falden ned, blir staaende pa Ende, – hvilket skal varsle at der kommer Gjæster; om Kniv, Saks, Syl, Vedbrand paa Arnen. Agder, Tel. Hall. og fl. Naar man i Tel. og Ryf. kommer til at nyse (Straaler) i Maden, er det "aa njosa Gjester i Matn (te Gars)"; i Hall.: "njøse te Gjestes", eller "njøse Gjest aav´r". 2) Særlig hedder det om Katten, naar den siddende reiser op det ene Bagben og slikker sig, at den "reiser Gjest"; da venter den Gjæster. Agder, Tel. Vestfold, Follo, Hadeland, Hall. Sdm. Romsd. og fl. "Kattn reise Gjæst, Nasinn æ Rauvinn næst", Romsd. "Kattn (Katta) sete Gjest", Nedre Tel. Østl. Ogsaa: "K. peika G." Ma. Ned. Og: K. gjestar, Tel. Agder. ("Gjeste, gjeste, Hønsefut", synges i Tel. (Laardal) idet man tager Smaabørn i Stortaaen og løfter den op). Og: "K. gjere Gjestaspjot, Hard. Tel.; "K. reiser Gjestespjot", Sæt. Og: "Kattn geisa", Ma. (Aaserall, Bj.). Meget af dette synes at pege paa Sammenhæng med Sv. Dialekters: gist, gista, gäist dvs. upptill klufven eller grenig stör eller påle; Gotland: gajst dvs. högfärd; Norsk: geisa, geiska (skræve ud); gista; gisa, gisen, osv. Isl. geistill = geisli, Skistav. Vistnok har Isl. þjóðsögur nogensteds gestaspjót i samme Anvendelse som Tel. Sæt. og Hard., men den hele Mythedannelse kunde vel desuagtet bero paa en etymologiserende Anvendelse (og Tildannelse) af et Ord som har betydet en opretstaaende (kløftet) Ting.

gjesta v., Gjestaspjot n. se fore.

Gjestbaud f. = -bod. Stjør.: Jæssbäu (öu).

"Gjestbod n." A. -baadd, Namd. (Haran).

"Gjete n. "Til Gjetes = til Lags". A. Ndm. Fosn. "D'æ alder te Gjet(t)es aat' naa". Og: "te Gjetnas", Ork. (A. Fosn, Ndm.

gjete-att? ligegyldigt = eitt Feitt, Hipp um Happ. Vestfold (Brunlanes, Hedrum, Kodal, Hov, Eiker, Sæm): jeeti, jiti, eftersom Dialekten har Supinums-form af gjeta, gita v. at faa. "Dæ kann væra jee`ti-att dæ,
mæ´n". Sjeldnere: jit`-jat; og i`ti-att, Vestfold (Sande). Se itanes.


Yüklə 18,32 Mb.

Dostları ilə paylaş:
1   ...   52   53   54   55   56   57   58   59   ...   219




Verilənlər bazası müəlliflik hüququ ilə müdafiə olunur ©azkurs.org 2020
rəhbərliyinə müraciət

    Ana səhifə