Utredning om abortlovgivningen I Norge

Tilhørende politiske forslag

Tiltak på andre samfunnsområder kan tenkes å ha vel så stor effekt på abortpraksisen som en lovendring alene – de bidrar sterkt til å gi fosteret et faktisk vern. Parallelt med en innskjerping av loven er slike tiltak helt nødvendig for å gi lovendringen legitimitet. Mener man at fosteret har menneskeverd som slås fast i loven, må politikken ellers også gjenspeile dette. 1) Det bør legges til rette for adopsjon av barn som fødes etter uønskede svangerskap, og det bør legges til rette for en offentlig samtale om slik adopsjon, der det fremheves at dette ikke bør være tabu, men et alternativ til abort som moralsk langt er å foretrekke (se tillegg B til slutt i dokumentet). 2) Engangsstønaden til nybakte foreldre som ikke har opparbeidet rett til foreldrepenger, bør økes kraftig. Slik det er i dag er utsiktene til dårlig økonomi ofte en faktor som leder til beslutninger om abort. 3) Gratis prevensjon er et tiltak som kanskje kan redusere uønskede svangerskap. 4) Fosterdiagnostikk som ikke har positive dokumenterte helsegevinst for mor eller foster, men utføres med tanke på selektiv abort av fostre med sykdommer, bør forbys, eller i det minste tas ut av den offentlige helsetjenesten. 5) Støtteordninger og hjelpetiltak for foreldre og familier med funksjonshemmede og syke barn bør styrkes.

Videre er det et spørsmål om hva som skal gjøres med fastlegers rolle i abortprosessen. Høsten 2011 ble fastlegene fratatt sin mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort. Hvorvidt NKLF bør gå inn for en mulighet for fastlegene til å reservere seg fra å henvise til abort, har vi ikke tatt stilling til. Denne vurderingen vil avhenge av hvilke henvisningsrutiner en ny lov ville legge opp til.

*