Opplegg for seminaret Lysarkene tilgjengelige på fagsidene

Opplegg for seminaret

• Lysarkene tilgjengelige på fagsidene

• Traktatsamling

• Fredag: Folkerettens begrep, karakter og kilder

• Inklusive folkerettens subjekter

• Mandag: Folkerettens kilder, og om stater

• Onsdag: Mer om stater og om noen spesialområder

Litt om Irak-konflikten

• Rettsgrunnlag for militær maktbruk

• Selvforsvar
• Ny FN-resolusjon
• Brudd på tidligere FN-resolusjoner
• Ikke avsluttet krig

• Norge i Irak i dag

• Skille: Maktovertagelsen vs. oppbygging
• FN-mandat, men del av okkupasjonsstyrken
• Grunnleggende problem – legitimere USAs og UKs maktbruk

• Hva illustrerer konflikten mht. folkeretten?

• Rettsreglene er uklare og lite dynamiske
• Ingen effektiv dømmende makt
• Mangelfull rettshåndhevelse

• Virkning av konflikten for folkeretten og FN

Folkerettens egenart I

• Mangel på overnasjonal myndighet

• Lovgiver
• Utøvende
• Dømmende

• Mangfold

• Reguleringsgrad
• Typer normer (traktat, sedvanerett, ”soft law”)
• Institusjonelt rammeverk
• Rettstradisjon
• Aktører

• Fleksibilitet

• Stor for statene, liten for internasjonale systemet
• Treghet i systemet
• Mangfold av problemer og interesser
• Hovedproblem: Hvordan generere dynamikk

Folkerettens egenart II

• Mangel på hierarki – fragmentert

• Jus cogens og FN-charteret
• Soft law
• Hvor skal samordning skje? Nasjonalt eller internasjonalt nivå?

• Mengden av folkerett

• Folkerettens subjekter

• Tradisjonell og formell tilnærming
• Interesse, påtale, ansvar og handling
• Stater vs. private parter
• Internasjonale organisasjoner
• Ikke-statlige organisasjoner

Fragmentert – gjennomføring

Folkerettens institusjoner

• FN-systemet

• Mer eller mindre løs paraply
• Global vs. regional
• Organer alle er medlem av vs. de regionale organene
• Kjerne vs. periferi
• Hovedorganene – programmer etc. – særorganisasjoner – andre assosierte organisasjoner

• Institusjoner utenfor FN

• De viktigste på regionalt nivå
• Eks. NATO, OECD, EU, Europarådet

• Realitetene

• Mellomstatlige institusjoner / organisasjoner (IGO) – Ad hoc-preget, til sammen over 6ooo
• Ikke-statlige organisasjoner (NGO), til sammen over 40000 internasjonale

Folkerettens rettskilder

• Rettskilder vs. rettskildefaktorer

• Rettskilder
• ICJs statutter art. 38
• Traktater, sedvanerett og generelle rettsprinsipper
• Rettskildefaktorer
• ICJs statutter art. 38 og Wien-konvensjonens art. 31-33
• Til viss grad samme som i nasjonal rett
• Men: Stor vekt på praksis og lav vekt til forarbeider

• Nærmere om rettskildenormene

• Verktøy for å bestemme rettsregler
• Argumentasjonsperspektiv: Relevansnormer og vektnormer
• Kollisjonsnormer
• Sedvanerettslige vs. traktatfestede

Folkerettslig sedvanerett

• Ulike nivåer av sedvanerett

• Regulering av rettigheter og plikter vs. rettskildenormer
• Ordinær sedvanerett vs. jus cogens (peremptory)
• Global vs. regional

• Elementene i sedvaneretten

• Statspraksis – tid, utbredelse og ensartethet
• Hva kan gi uttrykk for statspraksis?
• Opinio juris
• Hva kan gi uttrykk for opinio juris?
• Hva er funksjonen til opinio juris?
• Et teoretisk skille?
• ”Persistent objector”

Sedvanerett i praksis

• Folkerettskommisjonens (ILCs) rolle

• Kodifisering og gradvis utvikling
• Autoritativ?
• Folkerettskommisjonens praksis
• Traktatretten, statsansvar, diplomater

• Haagdomstolens (ICJs) rolle

• Autoritativ avgjørelse av om sedvanerett foreligger
• Politisk legitimitet
• ICJs praksis
• Grenselinjer til havs, ansvar for skader i andre stater

• Andre domstoler / rettshåndhevere

Sedvanerett og traktater

• Sedvanerett: ”Preseptorisk” eller ”deklaratorisk”?

• To former for samvirke

• Sedvanerett som bakteppe – kodifisering og endring
• Traktater som grunnlag for sedvanerett

• Overlapp mht. rettskildefaktorer

• Uklart skille: Tolkning av traktat vs. fastleggelse av sedvanerett

• Hvor fjernt fra traktatens ordlyd?
• Kodifisering av sedvanerett

Generelle rettsprinsipper

• Trenges det noe i tillegg til sedvanerett?

• Internasjonalisering av nasjonale prinsipper?
• Avhengig av hvor strengt vilkårene for sedvanerett tolkes
• Særlig aktuell hvor det er behov for unntak fra opinio juris?

• ”Siviliserte stater”

• Sjelden i praksis fra ICJ

• Barcelona Traction-saken (1970)

Generelt om traktater

• Definisjonen av traktater: Wienkonvensjonen art. 2.1(a)

• ”international agreement concluded between States in written form and governed by international law … whatever its particular designation”
• Uklar grense mot privatrettslige avtaler

• Ulike kategorier traktater

• FN-charteret vs. andre traktater
• Konstitusjonelle vs. ordinære traktater
• Bilaterale vs. multilaterale traktater
• Rettssettende traktater vs. kontraktstraktater
• Hjelpebegreper, uklart skille og uklare rettsvirkninger

Inngåelse av traktater

• Fullmakt vs. legitimering utad

• Norges problemer med Wien-konvensjonen

• Prosessen

• Uformell inngåelse vs. formell inngåelse
• Signering, ratifikasjon, tiltredelse
• Ikrafttredelse – ulike vilkår
• Betydningen av første partsmøte

• Kan Norge ratifisere før nødvendige endringer i norsk rett er vedtatt?

• Forholdet til motvillige tredjestater

• Gratispassasjerproblemet

Tolkning av traktater I

• Frigjøre seg fra norsk rettskildebilde

• Tre tolkningsteorier – objektiv, subjektiv, teleologisk

• Den objektive tolkningsteori står sterkt
• Særlig uttrykk for subjektive tolkningsteori: Wien art. 31.4

• Utgangspunkt: Wien traktaten Art. 31

• Primære

• Traktatteksten, annexer, preambel, forklarende noter
• Kontekst (art. 31, 2. ledd)
• Etterfølgende praksis og andre forpliktelser (art. 31, 3. ledd)
• Formål: ”effective” vs. ”restrictive” tolkning

Tolkning av traktater II

• Sekundære

• Forarbeider og forhistorie
• Juridisk teori, ICJ statutter art. 38.1(d)
• Rettspraksis? ICJ statutter art. 38.1(d)
• Internasjonale organisasjoners praksis?
• Reelle hensyn? Wien art. 32(b), ICJ statutter art. 38.2

• Språk, Wien art. 33

• Forholdet mellom traktater

• Et tema av økende viktighet

• Uensartet bilde

• Økende grad av kompleksitet som følge av økt grad av internasjonal tvisteløsning / håndheving
• Ulike systemer – ulike tradisjoner
• Wien-konvensjonen som fellesnevner

Folkerettens virkn. i intern rett

• Dualisme vs. monisme

• Bestemmes av den interne rett

• Ulike former for gjennomføring

• Inkorporasjon
• Transformasjon
• ”Sektormonisme”
• Konstatering av rettsharmoni

• Presumsjonsprinsippet

• Bør det anvendes både for traktater og sedvanerett?
• Er det i realiteten et prinsipp om vekt av folkerett?
• Størst praktisk betydning for internasjonal praksis

Stater

• Vilkår for at en enhet skal anses som en stat

• Montevideokonvensjonen – befolkning, territorium, statsmakt og uavhengighet
• Alle må være oppfylt, men grad av oppfyllelse kan variere
• Forskjell på etablering og opphør
• Jus vs. politikk

• Anerkjennelse av stater

• Viktigere tema 1960-70 tallet enn i dag

• Anerkjennelse av statsmyndigheten

Forholdet stat / private

• Retten til å ivareta privates interesser

• Hvor langt strekker den personelle jurisdiksjon seg?
• Borgere (Nottebohm saken 1953/’55)
• Selskaper (Barcelona Traction saken 1961/’64/’70)
• Organisasjoner

• Plikten til å ivareta privates interesser

• Begrenset til eget territorium?
• Gjelder alle innenfor eget territorium
• Men: Fremmede skip og luftfartøy

Staters representasjon

• Hvem kan binde staten?

• Wienkonv. Art. 7
• Ex officio: Statssjef, utenriksminister og ambassadører
• Fullmakter

• Hvem kan pådra staten ansvar?

• Draft articles on State responsibility art. 4-10
• Ex officio
• Private parter
• Opprørsbevegelser
• Andre stater
• Uklare grenser

Tilstedeværelse og immunitet

• Formål: Vern mot press og overgrep fra vertstat

• Begrenset til det som er nødvendig for funksjonen
• Begrensning i forhold til misbruk

• Virkning: Begrensning i vertsstatens suverenitet

• Skille person vs. område

• Rettslig basis

• Wien-konvensjonene om diplomater og konsuler
• Avtaler mellom vertsstat og internasjonale organisasjoner

• I tillegg: Privilegier

• Går videre enn immunitet
• Tilleggsformål: Prioritere relasjon person – senderstat eller mellomstatlig organisasjon

Statlig immunitet

• Skal ikke kunne saksøkes for andre staters domstoler

• Begrenset til statens myndighetshandlinger
• Ikke underordnes andre staters domstoler
• Gjelder ikke ”privat autonomi”
• Kommer til uttrykk i havrettstraktaten, art. 31, 32, 95 og 96

Statens myndighet

• Landterritorium og indre farvann

• Full myndighet mht. lov, dom og tvang
• Men: Havner?

• Territorialfarvann (12 n.m., lov 03/57)

• Full myndighet mht. lov, dom og tvang
• Men: Rett til uskyldig gjennomfart HRK art. 17-26

• Tilstøtende sone (24 n.m., lov 03/57) HRK art. 33

• Tvangsmyndighet (kontroll) mht. toll, skatt, innvandring og helse

• Økonomisk sone

• Viss myndighet for kyststat (art. 56), visse rettigheter for flaggstat (art. 58), ellers rimelighetsvurdering (art. 59)
• Begrenset tvangsmyndighet for kyststat (art. 73)

Statens myndighet II

• Kontinentalsokkel

• Utstrakt myndighet for kyststat (art. 77 og 81)

• Regler om ”hot pursuit”

• Gjelder generelt fra en sone til neste og ut på frie hav (art. 111)

• Hvem skal ha rett til å gripe inn?

• Flaggstat / kyststat / andre stater – statsløse skip

• Det frie hav

• Flaggstat som utgangspunkt
• Men: Konvensjonen om migrerende arter (1995)

• Andre staters økonomiske sone

• Flaggstat og kyststat

• Andre staters territorium

• Begrenset lovgivningsmyndighet

Regler om rettsbrudd

• Parallelle til avtalerettens regler om avtalebrudd

• Krav om skyld? Nei.

• Ansvarsfrihetsgrunner

• ILCs utkast til artikler, art. 20-27

• Rettsfølger av ansvar

• Plikt til oppfyllelse (ILC art. 29)
• Garantere mot gjentagelse (ILC art. 30)
• Reparasjon (ILC art. 31 og 34-39)
• Adgang til mottiltak (ILC art. 49-54)

• Kan det tenkes ansvar uten rettsbrudd?

Om FN-systemet

• FNs generalforsamling

• Sikkerhetsrådet
• Det økonomiske og sosiale råd (ECOSOC)

• Kompetansedeling

• Sikkerhetsrådet gitt viss kontroll over sine emner i art. 12
• Sikkerhetsrådet eneste organ som kan fatte rettslig bindende vedtak, art. 25
• Alle spørsmål kan tas opp til debatt i generalforsamlingen
• Økonomisk boikott, art. 41
• Militær intervensjon, art. 42

Om FN-systemet II

• Utgangspunktet er forbud mot maktbruk, art. 2(4)

• Sedvanerett, Nicaragua-saken

• Selvforsvar og kollektivt selvforsvar

• Selvforsvarsretten som sedvanerettsbasert, art. 51
• Er preventivt selvforsvar lovlig?
• Kan man forsvare seg mot annet enn stater?
• Kan Sikkerhetsrådet avskjære selvforsvarsretten?
• Hva skal til for at kollektivt selvforsvar skal kunne påberopes?
• Forholdet mellom Sikkerhetsrådet og NATO, art. 52

• Problemet humanitær intervensjon

Om FN-systemet III

• FNs rolle på det økonomiske, sosiale og kulturelle område

• ECOSOC
• Menneskerettigheter
• Internasjonalt økonomisk samkvem
• Sosiale temaer
• Helsemessige temaer
• Matvareområdet
• Utdanning
• Kultur
• Miljø og utvikling