Utredning om abortlovgivningen I Norge

Tiden er moden for å vurdere abortloven på nytt

Det er problematiske sider ved dagens abortlov som tilsier en gjennomgang, men det er også ytre omstendigheter som taler for at man vurderer den på nytt. Abortloven ble til i en kontekst som på mange måter var preget av det ekstreme. Det var sterke prinsipper som stod mot hverandre. Det var kvinne-undertrykkelse mot fosterdrap, men også kommunisme mot kapitalisme, atomvåpen mot fred, fri kjærlighet mot bedehuskontroll, hasjbruk mot avholdsbevegelse, provoserende ateisme mot dogmatisk tro, ny tid mot gammel tid. Perioden fra slutten av sekstitallet til begynnelsen av åttitallet var preget av brytning og store motsetninger. Det er vel heller ikke feil å hevde at det i denne perioden var mindre plass til avveininger, nyanser og kompromisser. Nå er det ekstreme politiske engasjementet sjeldnere, ja ofte er det ikke noe engasjement i det hele tatt. Ekstreme holdninger blir i langt større grad kalt ekstreme, og er skjøvet ut av et politisk landskap der partiene har konvergert mot sentrum. Det er tillatelig for en KrF-politiker å ta et glass vin og en sigar, slik det også er blitt tillatelig for en kvinne på venstresiden å lufte tvil angående abort.

Loven om selvbestemt abort ble på 70-tallet kjempet frem som en kvinnesak, og kvinnen hadde jo også en sak å kjempe på 70-tallet. Selv om det fortsatt er færre kvinner enn menn i toppstillinger og styrer i private bedrifter, må man kunne si at kvinnesaken for en stor del er ferdig kjempet. Noen engasjerer seg fortsatt, men sakene som trekkes frem angår ikke tilstrekkelig mange til at det blir en bevegelse ut av det.

I 1975 gikk 30.479 norske barn i barnehage, mens antallet i år 2000 var 195.144. Bare 40 % av barnehagebarna i 1975 var i barnehagen mer enn 31 timer i uken. Det er blitt enklere og mer naturlig for kvinner å ha fulltidsjobb. I 1977 ble svangerskapspermisjonen økt fra 12 uker til 18 uker betalt permisjon. Man kunne ta permisjon ett år, men uten lønn. Fra 2011 får yrkesaktive full lønn i 47 uker. Engangsstønaden er kr 35.263.

Man kan alltid diskutere om offentlige støtteordninger er bra nok, og i hvilken grad enslige kvinner og par selv skal ta den økonomiske belastningen ved å få barn. Vi mener imidlertid at de samfunnsmessige endringene fra 70-tallet har gjort det langt enklere for kvinner å beholde et barn selv om svangerskapet i utgangspunktet var uønsket. Rettighetene overfor arbeidsplass og karriereløp er styrket, den økonomiske kompensasjonen er bedret, i parforhold tar mennene en større del av ansvaret for barna, og det er mer sosialt akseptert å få barn utenfor ekteskap. Dette bør få oss til å se på abortloven i et nytt lys. Det at debattklimaet generelt har blitt mildere, kan kanskje tillate en nyansert dialog.