Utredning om abortlovgivningen I Norge

Idealer og realiteter – en begrunnet konklusjon

Forholdet mellom etikk og jus er komplisert. Det er ikke slik at alt som er galt, er ulovlig. I enda mindre grad er det gode påbudt. Jusen har begrenset mulighet til å påtvinge folk holdninger og handlinger. En juridisk behandling av abortspørsmålet må ta inn over seg andre faktorer enn den etiske behandlingen. Idealet settes av etikken, og vi mener det blir galt å gi opp idealet. Men vi kan peke på idealet samtidig som vi arbeider for et mer realistisk juridisk kompromiss. Idealet er, etter vår mening, ikke først og fremst en restriktiv lov, men et samfunn, et moralsk klima, der abort anerkjennes for det store moralske problemet det er, og der abort ikke anses som et aktuelt handlingsalternativ av de aller fleste. Så idealet er ikke å gjøre abort ulovlig, men å gjøre det utenkelig, slik det engelskspråklige slagordet sier. Men i en situasjon der abort er utenkelig for de aller fleste, kan en restriktiv lov ha sin plass. For her ville loven nettopp være i takt med allmennmoralen, og den ville derfor kunne ha en positiv oppdragende og holdnings- og handlingspåvirkende kraft.

Vi mener at det å innføre en svært restriktiv abortlov i Norge i dag, ville gi rettferdighet for fosteret på papiret, men ikke i praksis – et juridisk rettsvern, men ikke et faktisk vern. I tillegg ville det kommet en rekke alvorlige negative følger, som beskrevet over. Vårt forslag er derfor en kompromisslov som er beheftet med færrest mulig av problemene ved den nåværende loven. For at et kompromiss skal være etisk akseptabelt for en prinsipiell abortmotstander, er det viktig at kompromisset også fremstilles som nettopp et kompromiss, og ikke som et ideal. Skal man som prinsipiell abortmotstander kunne støtte lovendringen, må det heller ikke innebære liberalisering (i betydningen redusert rettsvern for fosteret) på noe punkt.