Ethvert lovforslag vil ha fordeler og ulemper, inkludert utilsiktede bivirkninger. De sistnevnte er ikke alltid mulig å forutse på forhånd. Når det gjelder fordeler, fremhever vårt lovforslag eksplisitt fosterets rett til liv, og abort som et moralsk dilemma. Implisitt tillegges også fosteret moralsk verdi, og dét allerede fra svangerskapets start. Slik unngår man å gradere menneskeliv etter egenskaper (her: utviklingstrinn).3 Alt det nevnte gjør at loven ikke skaper uheldig presedens for andre biopolitiske beslutninger ved livets begynnelse: abort blir sett på som en ulykkelig hendelse, som må tillates som en dyd av politisk nødvendighet; ikke som en moralsk nøytral handling som kan skape presedens for å ringeakte tidlig menneskeliv i andre sammenhenger. Videre gir loven en rett til å fullføre svangerskapet. Det hyppig kritiserte nemndsystemet, som har vist seg å medføre regional forskjellsbehandling, fjernes helt.
Sammenholdt med de nevnte uheldige konsekvensene av dagens abortlov, ser vi at vårt forslag går langt i å redusere eller fjerne de aller fleste av disse. Tre står igjen: Hver uønsket gravid kvinne må fortsatt ta et valg om abort eller ikke, et valg man ikke har godt av å få, og et valg som fritar omgivelsene fra noe av ansvaret for fosterets liv og velferd. Man kan ikke si med sikkerhet at loven vil redusere antallet aborter. Problemet med at gynekologi-faget blir mindre attraktivt for leger som har moralske kvaler med abort, består.
Dostları ilə paylaş: |
