Utredning om abortlovgivningen I Norge

Negative konsekvenser av en svært restriktiv abortlov

En svært restriktiv abortlov ville være i utakt med de moralske oppfatningene til et flertall av nordmenn. 76 % av nordmenn er tilhengere av selvbestemt abort.¹ Hvis vi fikk en svært restriktiv abortlov uten at folks oppfatninger først hadde endret seg, ville loven derfor blitt oppfattet som urettferdig av svært mange. Det er vanskelig å se for seg at en restriktiv lov i seg selv skulle påvirke uønsket gravides ønske om å ta abort i særlig grad. Uønsket gravide opplever seg ofte å være i en nødssituasjon. Den restriktive loven ville derfor ført til at svært mange uønsket gravide ville forsøke å omgå lovforbudet, ved enten å skaffe seg abort hos ulovlige tilbydere i Norge, eller ved å dra til våre naboland. En konsekvens av det første kunne være at abortene ble utført på medisinsk uforsvarlig vis, med medisinske komplikasjoner for kvinnene til følge.

En slik restriktiv abortlov som er helt i utakt med folkemeningen, ville også føre til mindre respekt for lover generelt. Og disse konsekvensene belyser noen generelle poenger om forholdet mellom loven og folkemeningen eller allmennmoralen: Hvis det blir stor avstand mellom loven og allmennmoralen, vil folket miste respekt for loven. Lovene former våre holdninger og handlinger, men mest når vi selv anser lovene for å være fornuftige og gode – når vi anser dem som eksterne uttrykk for vår interne moral. Eksempelvis kan et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester være en hjelp til å leve rett for personer som fristes av slike handlinger; det at handlingen er forbudt, kan være tungen på vektskålen som gjør at de avstår fra den (“loven er en lærer”). Men for en person som ikke ser kjøp av seksuelle tjenester som noe moralsk galt, gjenstår bare lovens “eksterne påvirkningsevne” gjennom trusselen om straff. For slike personer har det å bryte loven en “kostnad”, som utgjøres av sannsynligheten for straff og tap av sosial anseelse og posisjon. Det er et åpent spørsmål i hvert tilfelle om personen finner denne “kostnaden” akseptabel, og i så fall utfører handlingen på tross av at den er forbudt.

En svært restriktiv abortlov ville være uhyre vanskelig å håndheve. Såvidt vi vet har ingen land med restriktive abortlover noen gang håndhevet disse effektivt. Hvis loven ikke håndheves, blir den ikke respektert, og “kostnaden” ved å omgå den blir liten.

Det er også et annet interessant moment i spørsmålet om manglende håndhevelse. Et av problemene ved dagens abortlov er svakt rettsvern for mennesker i starten av livet. Med rettsvern mener vi de rettigheter man som foster har etter lovverket. En restriktiv lov vil tilkjenne fosteret full rett til liv på papiret, men hva skal man tenke om denne rettigheten hvis loven ikke følges opp? Det er her begrepet faktisk vern kommer inn. Begrepet rommer alt det samfunnet og staten gjør for å øke mulighetene for mennesker i den tidlige fasen i livet. For Norges del kan man her nevne svangerskapsomsorgen, sosiale og økonomiske støtteordninger, helsetiltak og ulike pedagogiske tiltak for barn. Dette er ordninger som koster samfunnet et stort kronebeløp, men som er med på å øke mulighetene for at et gitt foster skal få leve opp og få et godt liv.

En restriktiv abortlov som ikke håndheves, kan godt være en del av et system som gir et dårligere faktisk vern siden abort alltid vil være tilgjengelig. Signalet som sendes ut ved en slik lov kan også tolkes som en toing av hender og en likegyldighet overfor mennesker i første fase av livet. En ny abortlov må etter vårt syn inngå i en omfattende pakke juridiske og andre tiltak, som i sum styrker fosterets faktiske vern.